Det å samtale

Ute i ptf'en på tirsdag skulle vi planlegge en samtale.

Jeg hadde ikke planlagt samtalen veldig nøye. Jeg tok det mer som det kom. Samtalen valgte jeg å ta ved frokost bordet siden brukeren hadde stått opp litt seinere så det var ingen på kjøkkenet.

Brukeren som jeg skulle ha en samtale med er kjent for å være veldig vrang. Vil ikke spise, eller snakkes. Litt prinsesse/prins "vil ikke". Men jeg satte meg ved siden av brukeren og prøvde å starte en samtale. Jeg startet med å spørre hvor hun vokste opp, og om hun vokste opp på en gård. Brukeren så rart på meg og snudde seg.

Så i stede for å snakke så satt jeg bare der en stund. Slik at hun kanskje ikke følte seg så alene. Og etter hvert så spurte jeg om hun/han ville at jeg skulle gå. Det tok en stund før jeg fikk svar men brukeren ville ikke at jeg skulle gå. Brukeren sa også at den ville at jeg skulle fortelle om jeg så den kunne stole mer på meg. Så jeg snakket om hva jeg gjør på fritiden, hva vi gjør på skolen og litt om årstidene. Og etter hvert så åpnet brukeren seg litt og litt. Men ikke nok til å ha en samtale.

Men det var koselig. Brukeren fikk vite mer om meg og vil kanskje snakke mer neste gang.