Ukas ord var å vise omsorg.
På tirsdagen ga jeg ekstra mye omsorg til 2 brukere.
Den ene brukeren satt jeg veldig mye med å snakket sammen. Snakket om hva hun liker å gjøre når hun er ute, og om mannen hennes og litt diverse av hva hun gjorde når hun var mindre. Det var en veldig koselig samtale og vi snakket veldig godt sammen.
Den andre brukeren snakket jeg med for å roe han ned. Han var fortvilet og trengte å snakke litt. Også kastet vi litt ball sammen. Selve samtalen ble han ikke så rolig av men litt hjalp det. Men han syntes det var mor å kaste ball, siden han liker idrett.
Hvorfor jeg snakket med disse to brukerne var vel egentlig tilfeldig. I hvert fall med damen. Hun hadde ikke vært der før. ikke når jeg har jobbet. Så hun var veldig nysgjerrig på hvem jeg var og jeg var nysgjerrig på hvem hun var. Og med at hun fikk vite hvem jeg var og hun fikk si det hun ville til meg gjordet at jeg ga henne omsorg.
Mens den andre brukeren var fortvilet og derfor trengte han kanskje litt mer omsorg enn de andre. Jeg gjorde i hvert fall det jeg kunne.
fredag 25. november 2011
fredag 18. november 2011
torsdag 10. november 2011
Tirsdag 08.11.11
Dagen idag var stressende og litt forvirrende. Jeg var på en gruppe som jeg bare har vært på en gang. Det var mye og gjøre om morgen. Det var noen hendelser som satte positive inntrykk andre negative inntrykk.
Siden vi hadde så mye og gjøre på først på dagen så fikk vi ikke tatt matpause med de andre. Og rett etter matpausen så var det andakt. Så rett før vi skulle spise måtte vi sende de brukerne som skulle på andakt først også forte oss å spise.
Etter andakten så dekte vi på til middag og gjøre småting rundt på avdelingen. Satt litt i stuen med en jeg jobbet med. Snakket litt med personen om hvordan den hadde det på avdelingen, hva den hadde lyst til å bli, hva den syntes var vanskelig og forskjellig.
Etter samtalen så var det middag, så jeg satte meg ned og matet ene brukeren.
Dagen gikk fort, den var slitsom men man fikk testet hvordan man reagerer i forskjellige situasjoner.
Siden vi hadde så mye og gjøre på først på dagen så fikk vi ikke tatt matpause med de andre. Og rett etter matpausen så var det andakt. Så rett før vi skulle spise måtte vi sende de brukerne som skulle på andakt først også forte oss å spise.
Etter andakten så dekte vi på til middag og gjøre småting rundt på avdelingen. Satt litt i stuen med en jeg jobbet med. Snakket litt med personen om hvordan den hadde det på avdelingen, hva den hadde lyst til å bli, hva den syntes var vanskelig og forskjellig.
Etter samtalen så var det middag, så jeg satte meg ned og matet ene brukeren.
Dagen gikk fort, den var slitsom men man fikk testet hvordan man reagerer i forskjellige situasjoner.
Det å samtale
Ute i ptf'en på tirsdag skulle vi planlegge en samtale.
Jeg hadde ikke planlagt samtalen veldig nøye. Jeg tok det mer som det kom. Samtalen valgte jeg å ta ved frokost bordet siden brukeren hadde stått opp litt seinere så det var ingen på kjøkkenet.
Brukeren som jeg skulle ha en samtale med er kjent for å være veldig vrang. Vil ikke spise, eller snakkes. Litt prinsesse/prins "vil ikke". Men jeg satte meg ved siden av brukeren og prøvde å starte en samtale. Jeg startet med å spørre hvor hun vokste opp, og om hun vokste opp på en gård. Brukeren så rart på meg og snudde seg.
Så i stede for å snakke så satt jeg bare der en stund. Slik at hun kanskje ikke følte seg så alene. Og etter hvert så spurte jeg om hun/han ville at jeg skulle gå. Det tok en stund før jeg fikk svar men brukeren ville ikke at jeg skulle gå. Brukeren sa også at den ville at jeg skulle fortelle om jeg så den kunne stole mer på meg. Så jeg snakket om hva jeg gjør på fritiden, hva vi gjør på skolen og litt om årstidene. Og etter hvert så åpnet brukeren seg litt og litt. Men ikke nok til å ha en samtale.
Men det var koselig. Brukeren fikk vite mer om meg og vil kanskje snakke mer neste gang.
Jeg hadde ikke planlagt samtalen veldig nøye. Jeg tok det mer som det kom. Samtalen valgte jeg å ta ved frokost bordet siden brukeren hadde stått opp litt seinere så det var ingen på kjøkkenet.
Brukeren som jeg skulle ha en samtale med er kjent for å være veldig vrang. Vil ikke spise, eller snakkes. Litt prinsesse/prins "vil ikke". Men jeg satte meg ved siden av brukeren og prøvde å starte en samtale. Jeg startet med å spørre hvor hun vokste opp, og om hun vokste opp på en gård. Brukeren så rart på meg og snudde seg.
Så i stede for å snakke så satt jeg bare der en stund. Slik at hun kanskje ikke følte seg så alene. Og etter hvert så spurte jeg om hun/han ville at jeg skulle gå. Det tok en stund før jeg fikk svar men brukeren ville ikke at jeg skulle gå. Brukeren sa også at den ville at jeg skulle fortelle om jeg så den kunne stole mer på meg. Så jeg snakket om hva jeg gjør på fritiden, hva vi gjør på skolen og litt om årstidene. Og etter hvert så åpnet brukeren seg litt og litt. Men ikke nok til å ha en samtale.
Men det var koselig. Brukeren fikk vite mer om meg og vil kanskje snakke mer neste gang.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)


