Helhetlig Omsorg!

Tirsdag 17/04

Nå som rettsaken har startet så er det mye fokus på dette. Det går på tv, er i avisen og på radio. Og de eldre liker å høre litt på radioen eller lese litt i avisen. Men det som er problemet er at vi har en del pasienter som er glemsk eller demente. Det vi ikke hadde fått beskjed om var at vi ikke skulle sette på tv’en eller radioen slikt at de kunne høre noe. Men jeg tenkte for meg at hvis jeg er der så trenger vi ikke å sette på det, og heller bare sette på en cd. Men mens jeg og de andre hadde vært borte fra stuen så hadde en av brukerne klart å sette på tv’en. Så den ene brukeren våres som er dement trudde det var hun som skulle stilles til retten og trodde at det var hun som hadde drept mange mennesker. Så hun fikk helt angst, begynte å gråte, skrike og ble en helt annen person. Det å se en bruker på den måten er ikke godt for noen av oss. Når der er helt fra seg og du aner egentlig ikke hva du skal gjøre i det hele tatt.

Men jeg tok henne med på en tur. Bort fra de andre og bort fra tv’en. På turen bort til den andre stuen forklarte jeg henne at jeg ikke var farlig og at jeg ikke ville gjøre henne noe vondt. Og når hun stolte på det forklarte jeg henne at hun ikke hadde gjort noe galt og at dette var det noen andre som stod ansvarlig for. Hun sluttet etter hvert å gråte og det gikk vel opp for henne at hun ikke hadde noe med dette å gjøre. Og når hun hadde roet seg ned, begynte vi å snakke om noe helt annet. Siden hun er dement så glemmer hun denne hendelsen i løpet av dagen, men det er greit at når vi snakker sammen at vi snakker om noe helt annet. Slikt at når hun glemmer det så sitter det ikke igjen en vond klump i magen eller i halsen.

Vi snakket hovedsakelig om hvordan det var å bo på gård. Siden hun bodde på gård når hun vokste opp og jeg har jobbet på gård så hadde vi mye til felles og det var lett å snakke sammen. Når hun var helt rolig og begynte å bli glad igjen gikk vi ned i stuen til de andre igjen. Da hadde noen andre satt på en cd med en artist hun likte godt og hun sovnet.

Tirsdag 24/04

Denne tirsdagen fikk jeg testet meg utrolig på det å oppføre meg profesjonelt ovenfor en bruker. Jeg skulle være med i stell, i seg selv ikke noe problem. Alle de luktene du møter i et vanlig stell har jeg lært å takle. Men dette var et litt spesielt tilfelle. Jeg hadde aldri møtt brukeren. Og fikk beskjed før jeg skulle gå inn at dette var et tøft stell. Både med lukter, hva man ser, og hva man må gjøre. Jeg var ikke kjempe gira når jeg fikk advarselen, og fikk beskjed om at hvis det ble for tøft måtte jeg bare gå ut. Men så tenkte jeg at, jeg har valgt å gå inn i denne jobben og må derfor ta det ansvaret som kommer med det. Så derfor valgte jeg å bli med.

Vi startet med et helt vanlig stell på overkroppen. Og var delaktig, pratet mye med brukeren. Siden jeg ikke hadde møtt brukeren før, så hilste jeg før jeg gjorde noe. Selv om vi i førsten bare skulle ta overkroppen så var det veldig krevende fysisk. Pga at brukeren hadde en sykdom som gjorde at hun nesten ikke kunne bevege seg, og ville ta så lite smertestillende som mulig. Så var det krevende for oss, men ikke minst smertefullt for brukeren og bare legge seg over på siden for at vi skulle vaske ryggen. Når vi hadde vasket ryggen og var ferdig med resten tok vi på henne klær slikt at hun ikke ligger blottet.

Det neste vi skulle gjøre var å se på et sår som hun hadde fått. Det var et stort sår, og var nærmest et kjøttsår. Det var plassert så dumt at i den stillingen hu lå i, lå hun hele tiden på såret. I det vi rullet henne over for å se på såret, så kom pleieren som jeg var med på at vi skulle sette klyster. Dette var da veldig slitsomt for brukeren og det såret hadde en lukt som var helt forferdelig. Og når du står ved brukeren og det blir blandende lukter fra både det ene og det andre. Så er det vanskelig å ikke bli berørt. Jeg syntes helt ærlig at det var et mareritt, men bestemte meg for at det er verre for brukeren. Så jeg satte meg ned på huk ved hodet til brukeren og snakket litt. Holdt hånden hennes og strøk henne over ryggen. For samtidig som jeg gjordet dette så sperret jeg noen av luktene ved å holde armen litt opp til ansiktet. Mens jeg gjorde dette så satte pleieren klyster. Og det ser ikke godt ut og etter det jeg hørte på rommet så er det ikke godt heller.

Når vi hadde satt klysteret, så var brukeren helt utslitt etter det vi hadde gjort. Så vi lot henne slappe av litt. Jeg fikk litt frisk luft og hjalp til med frokosten etterpå. Når frokosten var ferdig så var det å fortsette der vi slapp sist. Å stelle nedentil er for så vidt greit. Det er ikke noe koselig. Men når det er en pasient som er sengeliggende så er det helt forferdelig. På den oppgaven slapp jeg å delta i selve stelle. Jeg hjalp til å forflytte pasienten i sengen, legge henne over på siden og sånne små ting. Mens personen jeg var med gjorde resten av det praktiske. Jeg holdt meg heller ved hodet til brukeren. Siden brukeren akkurat hadde sovet så var den mye mer våken og vi snakket mye sammen, slik at hun kunne gå litt bort i fra alt det vonde som vi gjorde mot henne. Og når pleieren var ferdig med stelle nedentil. Så masserte jeg benene på brukeren litt. Og der fant jeg enda et liggesår. Så da var det fram med kompress, teip og litt rensevann. Og hælkappe. En hælkappe er en skumgummi bit som du kan ha hælen i. Den blir mye brukt for at brukere som ligger mye ikke skal få sår, eller skal få mindre belastning på såret. Og når vi var ferdig med såret. Så fikk brukeren litt mat, og vi fikk matpause. Og etter pausen så var det andakt hvor vi satt med en del brukere. Og etter andakten så var det inn igjen på rommet å gjøre siste rest. Kle på henne resten og gre håret. Få på seg litt leppestift, siden hun skulle få besøk utpå dagen. Pluss at pleieren måtte ordne opp i det som man som regel mår etter man setter et klyster.

Og rett etter det var det middag og da var dagen min ferdig.

På de to tirsdagene føler jeg at jeg ga mye omsorg. Både med å snakke med brukerne. Men også med selve stellet. Det og blir stelt gjør noe med brukerne. De føler seg mye bedre psykisk og vil gjerne få besøk. Og de føler seg ivaretatt. 

Vårtegn

Nå starter våren å komme på Hvelven også. Det er en bruker som bruker mesteparten av dagen på å sove, så jeg tok med meg brukeren ut i midtstuen. Vi satte oss ved døra til verandaen. Der satt vi og snakket litt, spurte hva hun forbinder med våren og om det var noen vårtegn som personen kunne se.

Personen syntes luften blir lettere om våren, og det blir varmere og da var det lettere å gå tur. Ble mer våken, følte seg ikke så innestengt.
Hun så at snøen begynte å smelte, og vi startet å snakke litt om hvordan det var før når hun var yngre. Og hun fortalte masse om gården osv.

Hun savnet det å være ute. Og jeg spurte om hun ville ut, men det var for kaldt. Så vi pakket rundt oss et pledd og åpnet døra til verandaen, så satt vi å hørte på fuglekvitter og fikk litt frisk luft, før hun sovnet.

 Utsikten som vi så på. Det er mer snø på denne siden enn den andre, men sakte men sikkert smelter det.

Her sitter vi å nyter utsikten og våren som sakte kommer.

Tverrfagelig Samarbeid!

Jeg jobber på eldrehjem og der er det mange forskjellige fagpersoner. F.eks.;
- Helsefagarbeider
- Sykepleier
- Prest
- Frisør
- Renholdspersonale
- Kjøkkenpersonale
- Ambulansearbeider
- Fysioterapeut
- Tannlege
- Lege
- Begravelsesbyrå
- Vaktmester
- Sjefen

Hver tirsdag som jeg er på jobb samarbeider jeg med helsefagarbeideren og sykepleieren. Vi samarbeider også med studenter. De er tett innpå oss hele tiden. Og det er disse vi blir mest kjent med på jobb.

På jobben samarbeider man også tett med Vaktmesteren, frisøren, renholdpersonell, kjøkkenpersonell, lege, fysioterapeut og sjefen.
Det er viktig for oss å ha en god dialog med vaktmesteren, renholdpersonell, kjøkkenpersonell, lege, fysioterapeut.

Vaktmesteren, renholdpersonell og kjøkkenpersonell hjelper oss daglig på gruppen.

Hvis er det noe som er ødelagt som varmeovn, vaskemaskinen, lyset så må vi snakke med vaktmesteren. Hvis det er uten for hans rekkevidde så kommer han til oss å sier ifra så vi kan ta kontakt med videre hjelp. Som f.eks. rørlegger, elektriker o.l.

Renholdpersonell vasker rommene og selve gruppen. Det som jeg har vært med på å samarbeide med de er hvis det har dratt en bruker å vi får en ny en. Så vasker de det de skal vaske, også vasker vi sengen, lampene og litt rundt bordene.

Vi har en som jobber på kjøkkenet hele dagen. De sjekker om vi mangler brød, pålegg, drikke osv. Til middagen kommer hun med maten fra kjøkkenet, er vi få på gruppen hjelper hun til å legge det i skåler og serverer. Til frokosten så får vi hjelp fra dag avdelingen, da kommer det en fra dag avdeling og legger opp maten, dekker opp osv.

Frisøren har jeg ikke samarbeidet mye med, men jeg vet at vi på gruppa setter opp en lapp med de som vil ha en hårklipp. Også hvis det er noen som skal i bursdag o.l. så snakker vi med frisøren og får de prioritert.

Lege, fysioterapeut, ambulanse, tannlege blir tilkalt hvis det trengs.
Er det noen som skader seg eller blir syke tilkaller vi lege. Hvis det er alvorlig tilkaller vi ambulanse.
Vi har nå en som har vært på sykehuset og siden hun kom tilbake på gruppen kommer legen regelmessig på legevisitt.

Jeg har selv samarbeidet med ambulanse. Ambulanse leverte en som hadde brekt lårhalsen som skulle komme tilbake på avdeling. Det vi samarbeidet om da var å få den informasjonen vi trengte fra ambulansen/sykehuset. Hvis det var noe som vi måtte passe på. Og når brukerne kommer så tilkaller vi også fysioterapeuten. Slik at den kan legge oppe ett opplegg som vi kan følge.

Og den som sitter høyere enn oss som vi samarbeider med er sjefen. Hvis noe har skjedd må vi skrive referat eller si ifra til sjefen. Etter møter som sjefen har vært på så får de ansatte den informasjonen de trenger. Og hvis det er noe vi lurer på som ikke noen av de andre kan eller har kompetanse til kan vi gå til sjefen.

Mange av brukerne har private tannleger, og da er det familien som ordner og sier ifra til oss.

Så man samarbeider med utrolig mange når du jobber på et sykehjem. Det er mange fler enn det jeg har nevnt. Men dette er de jeg har vært borti.

Arbeidsinnsats

På tirsdag som jeg var ute i ptf følte jeg at jeg gjorde en nokså god arbeidsinnsats. Vi var ganske mange og det trur jeg brukerne merket veldig godt. For noen ganger så kan det være mye å gjøre på jobb og da får du ikke så god tid til brukeren, mens nå når vi var fler så kunne vi sitte med brukeren. Vi kunne bruke god tid på brukere, om det var å snakke, trimme sammen, synge eller bare høre på musikk så satt vi med brukeren. Det er noe brukerne satte pris på.

Siden vi hadde tid tok jeg med meg en bruker på trimrommet. Der tok vi små øvelser som var til hjelp for brukeren. Dette var noe brukeren satte pris på. Den syntes det var fint å komme litt på tomannshånd med en ansatt og ikke bare brukerne. Vi var på trimrommet i ca 1time og dette var noe både jeg og brukeren likte. Når vi var ferdige så ryddet både jeg og brukeren. Brukeren viste en helt ny side av seg selv.
Og jeg trodde ikke det ville bety så mye, men det gjorde faktiske noe med meg den dagen. Jeg fikk et helt nytt syn på den brukeren. Og vi hadde en bra tone hele dagen.

Litt utpå dagen var det andakt. Og siden vi er 3 studenter så hadde vi med en bruker hver. Og da sang vi litt også fortalte han som var der litt om når han var misjonær i Sør-Amerika.

Og resten av dagen gikk med til og snakke med brukerne.

Alt i alt vil jeg si at jeg gjorde en god arbeidsinnsats.

Halvåret som har vært

1) Hva har jeg lært i PTF?
Jeg har lært hva det å kommunisere med brukeren gjør med brukeren. Det gjør at den føler seg sett, og at den faktisk betyr noe der brukeren er. Jeg har også lært hva man skal tenke på rundt det å stelle en bruker. Både respekt for brukeren og gjør hva som er best for brukeren. Og at brukeren alltid er komfortabel.
Har lært mye om skyllerommet, både det rene og det urene. Og da er hygiene viktig.
Har lært det å være profesjonell når jeg er på jobb. Du legger på en måte den umodne siden ved deg selv bort når du kommer på jobb.
Man lærer noe hver dag på jobb alt fra det å ta på støttestrømper til hvordan du dusjer en bruker osv.


2) Hva har vært vanskelig i PTF?
Jeg syntes det har vært vanskelig å sette seg inn i arbeidsmiljøet og rutinene som de har på jobb. Jeg har blitt godt tatt i mot men du føler til tider at du er litt til utstilling. Og det at de ikke alltid tenker på at du er student så de setter deg til oppgaver som man kanskje ikke er helt klar for. Men samtidig så føler man at man ikke kan si "nei, det har jeg ikke lyst til". Så det blir til at man gjør det. Men samtidig så føler man at man har kommet over et hinder. Man lærer jo bare av det, men er litt vanskelig når man ikke vet helt hvordan oppgaven skal løses.
Jeg syntes også det til tider kan være vanskelig å forstå arbeidsoppgavene som man blir satt til når man ikke har blitt informert om det.
Og jeg syntes også at det er vanskelig å jobbe på en korttidsavdeling når man bare har en dag i uka. Siden noen brukere drar hjem mens andre kommer. Så når du har rukket å bli kjent med brukeren så drar den.


3) Hva vil jeg lære mer om i PTF?
Jeg vil lære mer om hva selve yrke går ut på. Og hva man gjør i forskjellige situasjoner som man kan komme opp i på jobb.
Og siden vi har fysioterapeut på jobb så har jeg lyst til å lære litt hva man kan gjøre med brukerne. Siden hun kjenner brukerne, og da kan jeg får tips om hva slag øvelser jeg kan gjøre. Og for eksempel sette opp et opplegg med henne til en bruker.

Vise omsorg

Ukas ord var å vise omsorg.

På tirsdagen ga jeg ekstra mye omsorg til 2 brukere.

Den ene brukeren satt jeg veldig mye med å snakket sammen. Snakket om hva hun liker å gjøre når hun er ute, og om mannen hennes og litt diverse av hva hun gjorde når hun var mindre. Det var en veldig koselig samtale og vi snakket veldig godt sammen.

Den andre brukeren snakket jeg med for å roe han ned. Han var fortvilet og trengte å snakke litt. Også kastet vi litt ball sammen. Selve samtalen ble han ikke så rolig av men litt hjalp det. Men han syntes det var mor å kaste ball, siden han liker idrett.

Hvorfor jeg snakket med disse to brukerne var vel egentlig tilfeldig. I hvert fall med damen. Hun hadde ikke vært der før. ikke når jeg har jobbet. Så hun var veldig nysgjerrig på hvem jeg var og jeg var nysgjerrig på hvem hun var. Og med at hun fikk vite hvem jeg var og hun fikk si det hun ville til meg gjordet at jeg ga henne omsorg.
Mens den andre brukeren var fortvilet og derfor trengte han kanskje litt mer omsorg enn de andre. Jeg gjorde i hvert fall det jeg kunne.

På tirsdagen fikk vi besøk av to pårørende som spilte litt trekkspill musikk.
Og brukerne stor koste seg.

Slenger med noen bilder.

Her sitter det to blide damer og spiller litt trekkspill musikk

Det ble både litt nynning og sang.
Også ble det vist en liten svingom for de ansatte :-)